Skrevet 11.11.2009 av Elisabeth Irgens
Jeg har en skikkelig fin visittkortholder fra Muji som har vært tom en stund. Men nå har jeg endelig fått laget meg visittkort, som jeg hentet på trykkeriet i går.
Muji? Det er en japansk designbutikk der alle tingene er utrolig fine, veldig minimalistisk og gjerne resirkulert. Det er umulig å gå ut fra en Muji uten å raske med seg masse smart kontorstæsj, reiseduppeditter og notatbøker.
Men tilbake til visittkortene. Jeg har laget to varianter – et personlig til meg, også et mer generelt med reklame for webdesign og firma som jeg kan slenge litt rundt.
Visittkortene har jeg produsert hos Molvik Grafisk, et trykkeri her i Bergen som jeg har samarbeidet godt med i mange år.
11/11/2009 – kl. 15:27
Ole Fredrik Lie skriver:
Looking very good!! Jeg har også nettopp blogget om kreative visittkort design:
http://www.olefredrik.com/inspiration/20-creative-business-card-designs/
Liker hvordan du har tatt uttrykket fra nettsiden videre til visittkortene. Kan jeg spør hvor mye endte opp med å betale pr. kort? :)
11/11/2009 – kl. 15:43
Elisabeth skriver:
Du kan spørre! Men jeg har ikke fått pris enda, så vet faktisk ikke.
Jeg har som sagt bestilt trykksaker fra samme sted i mange år, så jeg pleier ikke stresse med pris på forhånd på småjobber. Jeg skal uansett ha det, skal uansett trykke det der og jeg vet at de ikke svindler meg. Det er selvsagt annerledes med større produksjoner, da må man jo finne ut om man har råd til det man ønsker seg, ref. visittkortene på din bloggpost. ;-)
12/11/2009 – kl. 15:14
Revolusjonært roteloft » Ønskeliste! skriver:
[...] Visittkort fra Sort Enke Design. Jeg har snakket litt med henne om hva jeg vil ha, så hvis du mailer henne og gjør ferdig dealen er det verdens fineste presang! [...]
12/11/2009 – kl. 15:44
Elisabeth skriver:
Hmmm. Mitt kommentarfelt spiser opp fine pingbacks og tror dessuten at det er sommertid.
*arbeider med å fikse*13/11/2009 – kl. 04:22
Anders Svenneby skriver:
Minimalistisk og pent. Jeg trykte svarte visittkort på laseren hjemme, men det ble for dyrt i lengden; svart bakgrunn spiser penger.